Powered By Blogger

Wednesday, 3 June 2015

LYSET TØRKER INN - Poesi 2015-13 - Kp9 *Sigve Lauvaas


Svolvær-Lofoten-Norway-ill




Kp.9
DAGEN ER OVER

En dag er over, og barna sover.
Og byens gater er ganske stille.
Men månen blinker og sier, kom.

I nattens mylder er teltet lukket,
Og byens borgere sover lett.
Det går et fly over verdens vrimmel,
Og båten Nordlys glir inn til kai.

I slottet sitter en fru og nynner,
Og arveprinsen er ganske svett.
De måler feber og ser på klokken.
En dag er over, og det er høst.

Jeg skulle reise, jeg skulle vokse,
Og fylle livet med kjærlighet.
Men solen minker i svarte skyer,
Og regnet piler i storm fra vest.

En dag er over, og natten kommer.
Jeg lytter pusten i mørkets gitter.
Snart er det morgen, og solen smiler.
Mitt hjerte synger: Jerusalem.


SE

Jeg kan ikke fatte alt mine øyne kan se.
Jeg er så forundret over livet.
Og tankene bølger om løst og fast.
Jeg synger og nynner, og ler iblant
Over pussige, rare ting.

Guds kjærlighet over den vide jord
Er skrevet i alle trær.
Naturen er vakker, som barnet ditt.
Jeg hilser med alt jeg er.

Forunderlig rik kan jeg leve nå
I gjerning og ord,
Og våkne på ny til en deilig vår
Med solskinn og forglemmegei.

Tankene flyr. Men en gang er det slutt
På reisen, og livet her.
Jeg elsker alt som er vakkert, Gud.
Men størst av alt er din kjærlighet.
Din nåde gir liv og fred.


DUFT AV LYS

Jeg leter etter lys.
Jeg ser stjerner i det blå.
Små nattlys i mørket blinker
Ganske matt, som gamle trær.

Jeg kjenner duft av lys i skogen.
Trærne samler lys for vinteren.
Jeg leter etter tidens lys
Som skaper en ny vår.

Jeg leter bak lyset etter svar,
Og vet at noe vil skje.
Skygger av lys speiler vannet,
Og blinde ser. Unge drømmer
Og gamle blir vekket av syner.
Lyset er på vei.

Jorden høster,
Og menneskene høster av jorden,
Og bord blir dekket,
Og hver får sitt.

Det dufter trengsel,
Men duften av lys gjennomtrenger alt.
Gjennom gitteret høres stemmer.
Lyset er kommet,
Men kongene på jorden vil ikke ha lyset.
Og de fattige går rastløse og venter.
De kjenner duft av lys.
De håper på et nytt liv.


JEG LETER

Jeg leter etter havet,
Leter etter nærhet til hverandre
Nærhet til livet.

Hvem er nærmest mitt hjerte?
Hvem tolker ordene, lyset?
Hvem ser bølgene på vannet
Og hører bruset fra dypet?

Jeg leter etter navnet,
Leter etter alt som er bortenfor,
Og ganske nært, som vinden,
Som luft og tid og lys.
Jeg leter etter Gud.


BLOMSTER

Himmelen løser opp sitt knippe,
Og blomstene faller til jorden.
Og blomstene setter frø,
Og jorden blir fylt av blomster i tusen år.

Blomster gir lys, og skaper en ny verden
Med dager og år,
Og alle mennesker møter hverandre
Med et hellig kyss.

På alle marker vokser blomster,
Og kornåkrene lyser fra sør til nord.
Blomstene forteller fra begynnelsen,
Og reisen hjemover blir kløvervals.

Himmelen løser opp sitt knytte med perler
Som flyr i vinden, og blinker til oss
Som stjerner fra dypet.
Og menneskene drømmer om en dag
Å plukke himmelblomster.


STORM

Stormen sliter seg løs
Og brøyter vei over havet.
Menneskene låser dører
Og bøyer seg som trær i vinden.

Stormen herjer vei og by,
Og mørket størkner i husveggen.
Alle lys er slokket, vinden uler
Og havet stiger, elvene fosser frem.

Etterpå ligger landet i sorg
Og ser etter bilder av små barn.
Stormen krevde alt,
Bare grunnvollen står igjen og lyser.


VIND

Vinden springer på markene,
Snøen pisker over Jæren og skaper kaos.
Fjellet blir dekket til, som en gammel gravhaug,
Og vinden taler til alle: Hold fast på livet.


NATTLYS

Nattlyset blinker mot jorden,
Og ser om alle er kommet i hus.
Det blinker en natt over jorden
Med vind ifra nord.

Nattlys er øyner i taket
Som speider vår fattige sjel.
Det bølger en natt over graven
Av drømmer til rikfolk og træl.

Nattlyset vekker min tanke,
Og sjelen får vinger å fly.
En verden med søvnløse fabrikker
Spyr røyk til en nådeløs sky.

Nattlys er harmløse fyrtårn
Som gir oss et glimt av dag.
De vokter havet og veien,
Og hilser navnet med bølgeslag.


SOMMER

Det er sommer, men ingen varme.
Solen er bak alle fjell,
Og skyene er mørke som natten
Og flyktige som vinden.

Sommeren sitter fast et sted.
Veien er stengt i juni,
Med brøytekanter som fjell.
Og jeg skal slå plenen,
Når den blir grønn.

Solen er i en annen verden,
Og pleier sine der.
I Norge er sommeren en minnebok.
Det var en gang sommer, før,
På sytti grader nord.

I dag er sommeren bak alle fjell,
Og håpet tar snart slutt.
Vi dyrket korn og plukket bær.
Nå kan vi nesten ikke leve.
Våre liv blafrer i vinden -
Til toner av hjemlengsel.

Høst i Lofoten-ill.

No comments:

Post a Comment