![]() |
Svolvær-Lofoten-Norway-ill |
Kp.9
DAGEN
ER OVER
En
dag er over, og barna sover.
Og
byens gater er ganske stille.
Men
månen blinker og sier, kom.
I
nattens mylder er teltet lukket,
Og
byens borgere sover lett.
Det
går et fly over verdens vrimmel,
Og
båten Nordlys glir inn til kai.
I
slottet sitter en fru og nynner,
Og
arveprinsen er ganske svett.
De
måler feber og ser på klokken.
En
dag er over, og det er høst.
Jeg
skulle reise, jeg skulle vokse,
Og
fylle livet med kjærlighet.
Men
solen minker i svarte skyer,
Og
regnet piler i storm fra vest.
En
dag er over, og natten kommer.
Jeg
lytter pusten i mørkets gitter.
Snart
er det morgen, og solen smiler.
Mitt
hjerte synger: Jerusalem.
SE
Jeg
kan ikke fatte alt mine øyne kan se.
Jeg
er så forundret over livet.
Og
tankene bølger om løst og fast.
Jeg
synger og nynner, og ler iblant
Over
pussige, rare ting.
Guds
kjærlighet over den vide jord
Er
skrevet i alle trær.
Naturen
er vakker, som barnet ditt.
Jeg
hilser med alt jeg er.
Forunderlig
rik kan jeg leve nå
I
gjerning og ord,
Og
våkne på ny til en deilig vår
Med
solskinn og forglemmegei.
Tankene
flyr. Men en gang er det slutt
På
reisen, og livet her.
Jeg
elsker alt som er vakkert, Gud.
Men
størst av alt er din kjærlighet.
Din
nåde gir liv og fred.
DUFT
AV LYS
Jeg
leter etter lys.
Jeg
ser stjerner i det blå.
Små
nattlys i mørket blinker
Ganske
matt, som gamle trær.
Jeg
kjenner duft av lys i skogen.
Trærne
samler lys for vinteren.
Jeg
leter etter tidens lys
Som
skaper en ny vår.
Jeg
leter bak lyset etter svar,
Og
vet at noe vil skje.
Skygger
av lys speiler vannet,
Og
blinde ser. Unge drømmer
Og
gamle blir vekket av syner.
Lyset
er på vei.
Jorden
høster,
Og
menneskene høster av jorden,
Og
bord blir dekket,
Og
hver får sitt.
Det
dufter trengsel,
Men
duften av lys gjennomtrenger alt.
Gjennom
gitteret høres stemmer.
Lyset
er kommet,
Men
kongene på jorden vil ikke ha lyset.
Og
de fattige går rastløse og venter.
De
kjenner duft av lys.
De
håper på et nytt liv.
JEG
LETER
Jeg
leter etter havet,
Leter
etter nærhet til hverandre
Nærhet
til livet.
Hvem
er nærmest mitt hjerte?
Hvem
tolker ordene, lyset?
Hvem
ser bølgene på vannet
Og
hører bruset fra dypet?
Jeg
leter etter navnet,
Leter
etter alt som er bortenfor,
Og
ganske nært, som vinden,
Som
luft og tid og lys.
Jeg
leter etter Gud.
BLOMSTER
Himmelen
løser opp sitt knippe,
Og
blomstene faller til jorden.
Og
blomstene setter frø,
Og
jorden blir fylt av blomster i tusen år.
Blomster
gir lys, og skaper en ny verden
Med
dager og år,
Og
alle mennesker møter hverandre
Med
et hellig kyss.
På
alle marker vokser blomster,
Og
kornåkrene lyser fra sør til nord.
Blomstene
forteller fra begynnelsen,
Og
reisen hjemover blir kløvervals.
Himmelen
løser opp sitt knytte med perler
Som
flyr i vinden, og blinker til oss
Som
stjerner fra dypet.
Og
menneskene drømmer om en dag
Å
plukke himmelblomster.
STORM
Stormen
sliter seg løs
Og
brøyter vei over havet.
Menneskene
låser dører
Og
bøyer seg som trær i vinden.
Stormen
herjer vei og by,
Og
mørket størkner i husveggen.
Alle
lys er slokket, vinden uler
Og
havet stiger, elvene fosser frem.
Etterpå
ligger landet i sorg
Og
ser etter bilder av små barn.
Stormen
krevde alt,
Bare
grunnvollen står igjen og lyser.
VIND
Vinden
springer på markene,
Snøen
pisker over Jæren og skaper kaos.
Fjellet
blir dekket til, som en gammel gravhaug,
Og
vinden taler til alle: Hold fast på livet.
NATTLYS
Nattlyset
blinker mot jorden,
Og
ser om alle er kommet i hus.
Det
blinker en natt over jorden
Med
vind ifra nord.
Nattlys
er øyner i taket
Som
speider vår fattige sjel.
Det
bølger en natt over graven
Av
drømmer til rikfolk og træl.
Nattlyset
vekker min tanke,
Og
sjelen får vinger å fly.
En
verden med søvnløse fabrikker
Spyr
røyk til en nådeløs sky.
Nattlys
er harmløse fyrtårn
Som
gir oss et glimt av dag.
De
vokter havet og veien,
Og
hilser navnet med bølgeslag.
SOMMER
Det
er sommer, men ingen varme.
Solen
er bak alle fjell,
Og
skyene er mørke som natten
Og
flyktige som vinden.
Sommeren
sitter fast et sted.
Veien
er stengt i juni,
Med
brøytekanter som fjell.
Og
jeg skal slå plenen,
Når
den blir grønn.
Solen
er i en annen verden,
Og
pleier sine der.
I
Norge er sommeren en minnebok.
Det
var en gang sommer, før,
På
sytti grader nord.
I
dag er sommeren bak alle fjell,
Og
håpet tar snart slutt.
Vi
dyrket korn og plukket bær.
Nå
kan vi nesten ikke leve.
Våre
liv blafrer i vinden -
Til
toner av hjemlengsel.![]() |
Høst i Lofoten-ill. |
No comments:
Post a Comment