![]() |
Norway-ill. |
Kp.11
IKKE
GLEM
Ikke
glem at lyset er vår venn
Som
åpenbarer oss for hele verden.
Vi
kommer til fra fjernt og nær
Og
seiler med på flyttelasset.
Ikke
glem at noen venter langt der fremme,
At
veien er en endeløs portal.
Vi
går med snøresko og plastsandaler,
Og
tripper lett som katten - gatelangs.
Ikke
glem, det er fornuftig nok å sove,
Men
tiden redder ingen fra sin grav.
Vi
må forplante oss, og reise skuta,
Før
solen tørker inn i livets katedral.
BARN
Barn
erobrer verden. For en lykke.
Med
et penselstrøk kan alle bli artister.
Og scenen er et sprakende landskap
Og scenen er et sprakende landskap
Som
løfter smil, og synger til en vår.
Barnet
kommer til oss med gråt og latter,
Og
trenger visdom til de gylne år.
Med
virkeligheten tett til brystet
Får
alle se en flik av byen vår.
Barn
erobrer verden. Det er sommer.
En
undringstime hilser alle små.
Hvem
er den første til å se en skjære?
Hvem
sanker aks, og vet at tida går?
Du
kjære, som kaller oss til ansvar.
Det
er livets lodd å bli stor en dag.
Fra
begynnelsen bygger alle opp sitt alter.
Og
tidens lønn er kjærlighetens bad.
STJERNER
Stjernene
blinker.
Vi
ser at de ser oss.
Blikket
favner, løfter og drar.
Vi
pynter oss ikke.
Vi
er som en stjerne.
På
jorden er lykken å være et barn.
Årene
ruller som bølger på havet.
Stjernene
svinger sin hatt for de små.
De
ærer vår troskap, og spår over livet.
De
gir oss et gjenskinn
Av
himmelen vår.
Stjernene
blinker,
Og
barnebarn drømmer.
Lysene
sirkler i tusen år.
Musikken
i fjellet forteller en gåte.
Stjernene
lyser, og klokkene slår -
Til
tidebønn og messeskål.
Og
menneskene søker visdom i stjerner.
Navnet
er skrevet i vegger og tak.
Landskapet
lyser i natt og tåke.
Stjernene
blinker.
Snart
er det vår.
I
SAMME GATE
Mange
år er gått
Og
jeg er igjen i samme gaten
Hvor
bestefar hadde snekkerverksted,
Og
jeg fikk være med.
Jeg
husker godt de brune melkeflasker,
Og
bakeren som begynte klokken tre.
Men
det er lenge siden nå,
Og
byen er forandret til en åre
For
buss og trikk som snegler frem i folkehavet,
Og
lyser i fargerike klær.
Jeg
står og stirrer på en gammel kirke.
Den
står på stedet hvil i dag,
Og venter på en
hel forvandling. -
Det
trenger alle visst?
Vi
lever over evne, i det blå.
SKØNNHET
Jeg
må minne meg på skjønnheten
I
alle mennesker.
Den
er så tydelig hos små barn.
Jeg
har så mange gode minner,
Og
tegner alt jeg ser.
Men
skjønnheten er også i det fjerne.
Og
mange små detaljer
Får
vi aldri se.
Jeg
føler skjønnhet i naturen - rundt meg.
Den
stråler frem med all sin fargeprakt.
Og
tusen øyner lyser opp i verden,
Og
strekker hals.
Det
er en herlig dag.
Men
snart vil solen bøye av, og natten kommer,
Og
skjønnheten blir en minnebok.
Med
følsomt blikk kan alle se i mørket.
Jeg
ser et ansikt av et lite barn.
HVOR
LANGT
Hvor
langt og hvor lenge
Vil
hammeren hamre og klokkene slå?
Jeg
reiser med toget, på fly til det fjerne.
Jeg
lever og tenker – en dag er et år.
Ta
vare på livet, den stunden vi lever.
Mange
vil glemme sin fødselsdag.
Så
glemmer de navnet, og strever med synet.
Ta
vare på minner, og lev mens du kan.
Når
alderen kommer, forvitrer jorden.
Alt
går i aldring, og dagene flyter.
Vi
sitter og gynger, og går med en gåstol.
Vi
hilser på livet - rundt et spisebord,
Og
utroper skål.![]() |
Lofoten-ill. |
No comments:
Post a Comment