Powered By Blogger

Thursday, 4 June 2015

LYSET TØRKER INN - Poesi 2015-13 - Kp11 *Sigve Lauvaas


Norway-ill.


Kp.11
IKKE GLEM

Ikke glem at lyset er vår venn
Som åpenbarer oss for hele verden.
Vi kommer til fra fjernt og nær
Og seiler med på flyttelasset.

Ikke glem at noen venter langt der fremme,
At veien er en endeløs portal.
Vi går med snøresko og plastsandaler,
Og tripper lett som katten - gatelangs.

Ikke glem, det er fornuftig nok å sove,
Men tiden redder ingen fra sin grav.
Vi må forplante oss, og reise skuta,
Før solen tørker inn i livets katedral.


BARN

Barn erobrer verden. For en lykke.
Med et penselstrøk kan alle bli artister.
Og scenen er et sprakende landskap
Som løfter smil, og synger til en vår.

Barnet kommer til oss med gråt og latter,
Og trenger visdom til de gylne år.
Med virkeligheten tett til brystet
Får alle se en flik av byen vår.

Barn erobrer verden. Det er sommer.
En undringstime hilser alle små.
Hvem er den første til å se en skjære?
Hvem sanker aks, og vet at tida går?

Du kjære, som kaller oss til ansvar.
Det er livets lodd å bli stor en dag.
Fra begynnelsen bygger alle opp sitt alter.
Og tidens lønn er kjærlighetens bad.


STJERNER

Stjernene blinker.
Vi ser at de ser oss.
Blikket favner, løfter og drar.
Vi pynter oss ikke.
Vi er som en stjerne.
På jorden er lykken å være et barn.

Årene ruller som bølger på havet.
Stjernene svinger sin hatt for de små.
De ærer vår troskap, og spår over livet.
De gir oss et gjenskinn
Av himmelen vår.

Stjernene blinker,
Og barnebarn drømmer.
Lysene sirkler i tusen år.
Musikken i fjellet forteller en gåte.
Stjernene lyser, og klokkene slår -
Til tidebønn og messeskål.

Og menneskene søker visdom i stjerner.
Navnet er skrevet i vegger og tak.
Landskapet lyser i natt og tåke.
Stjernene blinker.
Snart er det vår.


I SAMME GATE

Mange år er gått
Og jeg er igjen i samme gaten
Hvor bestefar hadde snekkerverksted,
Og jeg fikk være med.

Jeg husker godt de brune melkeflasker,
Og bakeren som begynte klokken tre.
Men det er lenge siden nå,
Og byen er forandret til en åre
For buss og trikk som snegler frem i folkehavet,
Og lyser i fargerike klær.

Jeg står og stirrer på en gammel kirke.
Den står på stedet hvil i dag,
Og venter på en hel forvandling. -
Det trenger alle visst?
Vi lever over evne, i det blå.


SKØNNHET

Jeg må minne meg på skjønnheten
I alle mennesker.
Den er så tydelig hos små barn.

Jeg har så mange gode minner,
Og tegner alt jeg ser.
Men skjønnheten er også i det fjerne.
Og mange små detaljer
Får vi aldri se.

Jeg føler skjønnhet i naturen - rundt meg.
Den stråler frem med all sin fargeprakt.
Og tusen øyner lyser opp i verden,
Og strekker hals.
Det er en herlig dag.

Men snart vil solen bøye av, og natten kommer,
Og skjønnheten blir en minnebok.
Med følsomt blikk kan alle se i mørket.
Jeg ser et ansikt av et lite barn.


HVOR LANGT

Hvor langt og hvor lenge
Vil hammeren hamre og klokkene slå?
Jeg reiser med toget, på fly til det fjerne.
Jeg lever og tenker – en dag er et år.

Ta vare på livet, den stunden vi lever.
Mange vil glemme sin fødselsdag.
Så glemmer de navnet, og strever med synet.
Ta vare på minner, og lev mens du kan.

Når alderen kommer, forvitrer jorden.
Alt går i aldring, og dagene flyter.
Vi sitter og gynger, og går med en gåstol.
Vi hilser på livet - rundt et spisebord,
Og utroper skål.

Lofoten-ill.

No comments:

Post a Comment