Powered By Blogger

Tuesday, 2 June 2015

LYSET TØRKER INN - Poesi 2015-13 - Kp8 *Sigve Lauvaas


Vinter-ill.



Kp.8
ET LYS

Et lys som ingen kan se, og ingen kan høre,
Gir oss en smak av himmel.

Et lys som sprenger grenser
Og synger i alle land,
Føder på ny vår lengsel
Til Sion, til Israel.

Fra dype dalen ser jeg en usynlig hånd.
Den bærer den vide verden,
Og knytter bånd med språket
Som flyr i det blå.

Lyset tenner tidens hjul, og får oss til å se
Det usynlige i ord og bilder.
Lyset er redningen for menneskene.
Når lyset slokner, dør vi.

Et lys som tørker inn, mister sin kraft.
Og livet blir til støv, og menneskene
Blir til støvkorn i vinden.

Ordene blir til sus
I forvridde trær i fjellet.
Det finnes ingen redning når lyset slokner
Og troens lengsel er tørket inn.
Da er verden blitt en ørken,
Der ingen kan høre liv, og ingen kan se liv.
Og ingen er virkelig der, uten den ene,
Det usynlige lyset.


KJÆRLIGHET

Le med meg, dans.
Jeg vil aldri kaste kjærligheten på dør.
Når vi ikke klarer mer, er kjærligheten vår trøst.
Kjærligheten er en vakker oase,
Et åpent ansikt. Det er lys
Som ikke er tørket inn.
Kjærligheten er kraften som bærer verden
Og gjør menneskene til åpne brønner
Som ikke tørker inn.


SE

Se, landet ligger øde.
Folk har kommet opp på mitt fjell
Og plyndret landet.

Og gravene er tomme.
Uten tall er de kommet, og jagd sauene.
Løvene dreper for fote.

Vinrankene ligger øde, greinene er hugget av.
Vinden blåser i ørkenen,
Der fedrene plantet.

Se, mitt navn er glemt.
Folk bryter ned murene, og roper fred
Med kvasse tenner, og sluker jorden.
De raver som drukne i landskapet
Og spyr ild og hat.

Så våkn opp, dere som sover i skjul.
Reis dere mot undergangen.
La ikke solen fortære kroppen.
Stå imot stormen - som Judas løver
Og vis at Gud lever.


GLEDE

Viss tilbedelsen opphører,
Blir gleden borte.
Vekk menneskene fra overtro og hat,
Vekk dem til forsoning, tilgivelse,
Og et hellig liv.

De rike vil ikke gå bort, de vil leve.
Deres åndedrag løper om kapp med tiden.
Hastig raser de gjennom verden
Og er fruktbare i sin gjerning.

De som er rike av ånd og visdom
Kan få klarsyn, og se hemmeligheter.
Men hvem kan se den ene,
Og hvem kan finne veien til paradis?

Viss sangen i vinternatten opphører,
Vil fuglene synge.
Om solen bøyer av og blir borte,
Skal jorden vekke meg or søvn
Og gi meg nye øyner:
For det er fullbrakt, han lever.
Og alle som tror skal leve,
Og ansiktet skal lyse av kjærlighet
Til verdens ende.


SANG

Lyset tørker havet,
Og havet er aldri det samme.
Årstidene skifter med vær og vind.
Solen tørker skogen, og lauvet visner.
Snart er det vinter igjen
Og trekkfuglene forsvinner.

Hvem samler krefter til nye dager
Med sommer og sol?
Hvem lytter til vinden når solen maler
Himmelen din?

Lyset som tørker i hundre år,
Kommer tilbake med sang.
Fuglene flyr fra de ytterste skjær,
Og bygger sitt rede – blant menneskebarn
Som strever i livets larm.

Lyset tørker jorden,
Og jorden er aldri den samme.
Årstidene vinner vårt hjerte med skjerm,
Og taler i sol og vind om alt
Som gleder en gammel budeie.

Og trekkfuglene synger
For alle som en.
Lys over landet. Lys over landet


HUS

Det finnes lys i alle i alle byer.
Det finnes lys i alle hus.
Det finnes lys i trær og blomster,
Og fjellene er dekket av lys.

Men høstvinden feier lyset bort,
Og gatene blir tomme.
Lyset er et evig sekund - som daler
I våre hender.

Lyset løfter hus og hjem, og hjelper oss
Til stadig større løft.
Huset rommer dagens lys
Som følger etter oss.

Huset lyser i det blå.
Det er en vakker drøm.
Hvert sekund er lys og evighet, et omriss
Av tidens hjul – og livet her.


BØLGE

Alltid en bølge.
Den ruller forbi,
Og det kommer en ny dag.

Vi står i giv akt og venter
På neste storm, på bølgene
Fra det uendelige havet.

Bølgene som bestandig blir borte,
Kommer til oss i drømmer
Og slår mot land.

Alltid kommer en bølge forbi mitt hus.
Det bølger i dag i trærne,
Og menneskene bølger.

Der finnes bølger i livet som ingen kan se.
Det synger i skogen ved morgengry.
Det bølger i tidevann.

Det bølger i byen.
Hvert minutt bølger i mennesker.
De kommer og reiser uavbrutt, som lyset.

Time for time, år etter år
Sitter vi her og bølger med hverandre,
Til vi drar båten i land – og alt er slutt.


 
Foto-ill.

No comments:

Post a Comment