![]() |
Lyset tørker inn-ill. |
Kp3.
SOLEN
DALER
Nå
daler solen,
Og
lyset minker som en gammel potet.
Høsten
spiser lauv og strå.
Livsgnisten
i skogen tæres bort,
Og
lyngen står igjen med stive blad.
Solen
daler og daler.
Snart
er ansiktet helt borte.
Lyset
legger seg bak fjellene, bak alt.
Den
gir oss en kald skulder
Før
den siger i havet, som et gammelt skip.
Men
vi finner hjelp og trøst i solen.
Det
er alt vi har å klamre oss til.
Solen
daler bak alle grenser
Mens
bølgene skyller mot land.
Lyset
blir tynnere for hver dag
Og
bøyer seg i støvet, og seiler videre
I
en blå horisont.
Rommet
blir fylt av mørke,
Og
lyset blir kaldere.
Det
fjerner seg som et hurtigtog
Mot
verdens ende.
Lyset
tørker bort som en potet,
Og
lar oss bli igjen som fremmede,
Uten
navn, uten språk,
Med
kalde føtter.
ET
LAND
Et
land består av lys.
For
å holde seg våken trengs mye lys.
Men
når lyset går i dvale,
Vil
beitemarkene tørke inn.
Landet
blir til ørken for rovdyr,
Som
streifer etter saueflokken natt og dag.
Et
land som fordriver lyset,
Kan
ikke puste. Det mister sin lengsel
Etter
kjærlighet.
Det
sklir utfor stupet i verdens rutsjebane,
Og
seiler sin egen sjø.
De
opplyste flytter i hast for å redde livet,
Mens
andre går til grunne
Som
vissent lauv og tørre kvister langs veien.
Men
livet skal komme tilbake.
Det
skal komme en ny vår.
SPRÅK
Levende
og døde taler
På
hvert sitt tungemål.
Hver
natt hører jeg basunen,
Og
de levende roper etter de døde,
Som
steller blomstene i parken
Når
alle sover.
Min
venn har avstand til døden,
Men
den er i vår nærhet
Som
tegn i tiden.
Alle
mennesker er en skygge av gravsteinene
Som
er strødd over hele verden.
De
taler til oss, og hilser fred.
ØYER
Jeg
lengter etter en øy i havet,
Etter
fedrenes øy,
Der
solen aldri går ned.
Jeg
lengter etter sol og regn, og vind,
Og
en moden åkerflekk,
Så
alle kan spise seg mette.
Jeg
lengter etter en øy med tømmer,
Så
jeg kan bygge hus for alle mine,
Og
en fløy for de fremmede som stiger i land
Når
havet buldrer i skybankene
Og
stuper i kjøkkenhagen.
Jeg
lengter etter fred,
Og
ser mot de evige boliger med et åpent sinn.
Jeg
ser etter fjell i horisonten,
Som
tegner barndommens rike,
Med
mat i overflod.
Der
lyser solen dag og natt.
Og
jeg kan synge navnet
Med
vaktsomme engler i rommet,
Til
toner av Salomo.
VINGER
Lyset
har lange vinger.
Det
vandrer omkring på jorden
Og
tørker fjell og sti.
Lyset
kommer fra dypet
I
det uendelige rommet,
Og
legger seg over landskapet
Med
sine veldige vinger.
Lyset
flyr fra fjerne himmelstrøk
Med
budskapet,
Og
møter oss med velsigning.
Lyset
taler et språk vi kjenner,
Og
går inn i vår verden
Som
en levende engel, som Gud,
Og
åpner våre øyner
Så
vi kan se at vi er støv.
PLUTSELIG
Plutselig
er det sommer,
Og
ungdommen åpner seg for hverandre.
De
går med lette sandaler
Langs
de hvite strendene, og slikker sol.
Ungdommen
stormer hvileløst gjennom natten
Og
blomstrer i skyggen av landeveien.
De
vokser inn i bybilde,
Og
favner det forgjengelige med åpent bryst.
Sommerens
fugler utfolder seg, og flyr
Som
sol og vind i landskapet.
Ungdommen
elsker solens latter
Og
legger seg flate i gresset, som barn,
Og
elsker livet med en bunnløs kjærlighet.
Men
plutselig er sommeren forbi,
Og
solens ild er sloknet i havet.
Ungdommen
gledet seg over stjernedryss,
Og
elsket hverandre,
Ferdigvokste,
og modne for alderen.
De
vil ikke tørke inn. De vil leve,
Og
danse til en ny dag.
![]() |
Lyset tørker inn-ill. |
No comments:
Post a Comment