LYSET TØRKER INN - Poesi 2015-13 - Kp5 *Sigve Lauvaas

Monet-ill.

Kp5.

SKATT

Min skatt sovner i mine armer,

Uskyldig og tillitsfull.

Han er i dødens favntak

Og bærer bud om grensepasset.

Håret er dekket med lin,

Som dekker tempelkisten.

Og ansiktet stråler av godhet.

Min gutt er velsignet av Gud.

Min skatt flyktet ifra oss.

Med små hender klamret han ser fast

Til det evige lyset.

Min skatt bærer lyset videre, i glede

Over å være født.

REISE

Den som reiser

Kommer stadig nærmere.

Og dagen reiser med all sin hær,

Og kommer igjen og igjen.

Plutselig er fargene på taket,

Solen snur imot oss,

Og vi blir blendet av lyset.

Solen planter sine frø i oss,

Så vi skal leve.

Dagen er varm og vakker,

Med en uendelig bredde av frukt og grønt.

Fjellet stråler imot oss

Og vinker med løftet hode:
Kom opp trappen til utsikten.

Kom til det vennlige lyset

Før fargene tørker inn,

Og trærne vinker med sin modige hatt

Og skraper i dørstokken.

Kom før reisen er slutt.

Den som reiser har foten i et nytt rom,

Der blomsterknoppene er åpne

Og dagen stirrer med små barneøyne

I sirkushjulet, på plattformen,

Som er menneskenes hjem.

Vi reiser og folder oss ut

Til mørket faller på, og lyset gjemmer seg

Som en ynkelig sang fra havet,

Der bølgene slår.

Vi reiser til vi tørker inn,

Og noen må bære oss den siste stubben.

Jorden skjuler oss i hagen med gylne navneskilt,

Der gartneren slår plenen,

Og klipper greiner og kvist til en ny vår.

BLOMST

Som blomsten sender sin hilsen

Og kjærtegner,

Strekker jeg ut mine armer

I undring over blomstens prakt.

Den bærer huset og hagen

Til en ny dimensjon.

Blomstene er mine venner.

De lyser min sti,

Og gir meg et ord på veien.

Tal vennlig til Jerusalem,

Og se etter Herrens time.

Blomsten kjærtegner vår jord

Og synger navnet.

Jeg står med et lengtende sinn

Ved et gjestfritt hus.

Her bugner det av blomster.

De smiler: Velkommen inn.

BLOMSTRING, LYS

Jeg ønsker meg en lyseblå blomst

Som passer til kjolen.

Jeg ønsker meg en varm hånd,

En fredelig plett på jorden

Hvor jeg kan folde meg ut.

Jeg ønsker meg venner over hele verden

Som elsker levende blomster.

Jeg elsker et landskap med fjell og trær,

Og et vannspeil for lys.

Jeg ser perler i naturen,

Og leser høysangen - som perler av ord.

Jeg ønsker meg lys fra oven,

Og synger blomstring over hele verden.

Jeg elsker lys.

VIND

Det blåser på sjøen.

Jeg tørker mitt øye.

Det blåser i byen, og gatene feies.

Det båser i tiden som piler frem.

Det blåser en vind over verden.

Og alle skal hjem.

Opp fjellsidene, på store vidder

Uler en magisk vind.

Den farer i mitt hjerte, og taler:

Lukk dørene opp for de fremmede.

Slipp fuglene inn.

Og snart ser jeg en flokk av hvite fugler

På stranden vår.

Jeg merker at fuglene synger

Om reisen hit.

De tørker hverandre i solen,

Som gir oss et håp.

Det blåser på landeveien,

Der barna synger og ler.

Det blåser i høy og hammer, og jorden tørker.

Og menneskene roper etter vann.

Leppene har ikke ord. Luften virvler i støv,

Og ingen våger å gå ut.

Båtene glir mot land.

Vinden jager over alle grenser,

Og lyset brenner opp. Dagen daler,

Og menneskene kryper i seng

For slukte lanterner.

  

Reisen bekrefter vårt liv.

Lyset er vår stemme.

Og all vår kjærlighet er gjemt i dette ordet.

Lyset gir oss et ansikt.

Lyset er kraften som skaper

Og gjenskaper.

Så langt kan vi undre oss

Og erkjenne vårens eventyr.

Visdommen åpner våre hjerter

Så vi kan se den usynlige i landskapet.  

Vi lever i lyset.

Lyset i er vårt skattkammer og glede.

Uten lys, er vi mold.

Men snart tæres vi bort av lyset,

Og lyset tæres av kulde og vind.

Uten lyset, dør vi.

Og tiden er kommet.

Se i speilet, se ut av vinduet:

Lyset tørker inn.

Trollsjøen-ill.