 |
| Landskap-ill. |
Kp6.
REISE-1
Jeg
vet at den reisen vi gjør, setter spor.
Hele
livet vårt trenger inn i vegger og tak på jorden.
Og
når jeg krysser grensen,
Er
jeg underlagt forvandlingens kraft.
Mine
ord, min pust trenger inn i vevet, som omgir oss.
Og
plutselig ser vi speil i speil hele livet.
Hvert
skritt åpner veien helt frem, -
Til
vi står med kalde føtter på flyplassen
Ferdige
til å ta av.
REISE-2
Den
som reiser på lange reiser, må være godt forberedt.
Det
kan komme snø og hagl på turen.
Og
i fremmed land er språket en utfordring.
Om
jeg kan møte horisonten med rolig blikk,
Kommer
an på om vi har gjort leksen.
Jeg
reiser fra hus og hjem til et land med hvite strender,
Og får fuglesang til frokost.
Jeg
reiser vanligvis med glede over å være
En fri mann, en pilegrim.
Jeg reiser aldri fortere,
Enn
mine engler kan følge meg på veien.
ORDENE
Ordene
dine får meg til å gråte.
Jeg
vet om undertrykkelsen,
Men
vil helst fortelle om gleden i verden.
Den
ånd som binder menneskene sammen,
Kjenner
kjærlighetens mektige bud.
Noen
har lett for å fremheve ondskap, og avisene spør:
Hvordan
kunne dette skje?
Men
få spør hvorfor det skjer så mye godt,
Hvorfor
det skjer så mange under hver dag?
Kjærligheten
har mange tilhengere.
Hvorfor
finnes godhet i en vanskelig verden?
Hvordan
blir vi den vi er?
SANG
Livet
er en skrøpelig sang.
Med
smerte løfter jeg hendene mot himmelen.
Morgenrøden
er vakker.
Den
kommer, og folder seg ut.
Som
en dørhengsle glir dagen opp,
Og
lukker seg i skumringen.
Sangen
i døråpningen viser seg i ansiktet.
Lyset
stråler over alt, som mennesker i et rom
Eller
solen midt på dagen.
Tonen
pløyer gjennom luftmassene
Og
preger omgivelsene.
Her
er min sjel, her er mine ord
I
travelhet, i glede og sorg.
Jeg
lever i sangen.
HENDER
Vi
har noen vidunderlige hender,
Og
ansiktet lyser.
Kjærligheten
fra tårnet besynger meg.
Det
gåtefulle i livet
Åpner
mine øyne for kjærlighet.
Jeg
blir henrykt,
Og
er som forvandlet.
Mine
hender taler med engler
Og
hvisker navnet.
Lukk
opp visdommens dør,
Så
jeg kan se – og kjenne de hellige.
Lukk
opp for hender som roper i fortvilelse,
Og
lek deres sår.
Lukk
opp for en ny morgen med lys
Som
ikke tørker, med kjærlighet som varer.
ORD
Legg
meg et ord i brystet.
Fyll
meg med kjærlighet.
Gi
visdom fra kilden, send lyset
Som
speiler din fred.
Fyll
sjelen med liv, og elsk meg.
La
freden komme til jord.
Gi
meg et ankerfeste, gi nåde
Løft
meg med dine ord.
REIS
Reis
inn i deg selv,
Se
deg i speilet, og elsk deg selv.
Reis
i bildeveven, reis over grenser
Og
se kjøkkenhagen.
Her
er noe for alle.
Uten
reklame kan vi reise
Og
gjenvinne balansen, holde formen.
Og
vi ser lyset
Som
en modig stjerne.
Vi
reiser i historien, og setter spor.
Vi
elsker å reise med et mål i sikte.
Vi
henter krefter til neste tur.
Hele
livet er en reise mellom mennesker.
Og
avstanden blir stadig kortere.
Vi
våger å være til for hverandre
Så
lenge det finnes lys.
VIND
OG TOMHET
Avgudene
gir vind og tomhet.
Landet
visner, jorden blir til aske.
Som
lauvet fyker med vinden,
Er
de falske murer, de gylne bilder
I
Farao sitt hus.
Som
ørkenen brer seg,
Brer
ondskapen seg over hele verden.
Mens
kvernen maler korn,
Flyter
blod i gatene.
Og
barn dør som kasteballer i vind.
Folk
har sine avguder, og lever
På
grensen mellom natt og dag.
De
tåler ikke lyset, og skjuler seg
For
navnet.
Men
de sønderknuste finner hvile i ordet.
Han
som løfter barnet or flammene,
Gir
mat i tusen fold, og håp
Til
dem som lever i tomhet.
Han
gir levende vann
Til
de utvalgte, som har mistet alt,
Og
reiser opp døde.
SOL
Solen
svever over taket
Og
rekker meg flasken sin.
Lyset
gir meg nye øyner, og en røst
For
tid og rom.
Solen
vekker meg med sine strenger,
Og
gir liv til kropp og sjel.
Lyset
puster ånd, og skaper alt nytt
For
evighet.
|
| Landskap-ill. |
No comments:
Post a Comment