 |
| Høst-ill. |
Kp.10
SANG
Fuglenes
vinger over dagens latter og strev
Hviler
over fjell og daler.
Men
isbreen slår sprekker, og livets vev
Får
rynker i gammel alder.
Stemmer
synger. Det lysner mot dag,
Og
menneskene slikker solen.
Livets
blomstrende tre forkynner din pris.
Det
synger på vei og stier.
Og
ordene bygger sitt høye tårn.
Musikken
bærer din stemme.
Fra
dypet av sjelen, synger min Gud,
Og
nåden er enda større.
Og
sangen toner fra hvert et tre,
Og
barnet danser og synger.
Og
fuglenes vinger forkynner fred.
Jeg
bukker dypt for min skaper.
Takk
for din nåde, din kjærlighet,
Jeg
synger lys til jeg ankrer.
ORD
Ordene
møter meg
Som
et knippe blomster.
Ord
på ord er som daglig brød.
Din
omsorg er over alle grenser.
Jeg
ser til hagen, og trær og busker,
Jeg
ser til huset, og maler det.
Med
kjærlig hånd skal verden våkne
Og
kjenne kraften, og lyse fred.
Jeg
lengter ordene inn en morgen,
Og
hilser dagen med stille sang.
Og
solen flyter i eng og voller,
Og
bålet brenner. Det er St. Hans.
I
vinterdrakt ble jeg født til jorden,
Og
snøen smeltet, og det ble vår.
Det
blomstrer ord over hele verden,
Og
barnelatter er høytid nå.
STILLHET
Vår
tanke er utmattet. Tiden går,
Og
vi etterlater oss uttørkede spor.
Vi
fødtes til en tidlig vår
Og
levde i solens vugge, her nede,
Til
vi ble forkastet av livet.
Ennå
er våren et minne,
For
de som vagler seg
Mellom
himmel og jord.
Ennå
er stillheten et ansikt med hvite seil.
Men
døden skremmer ingen.
Og
vi går i flokk mot det evige,
Fra
en øy i havet -
Og
flyr på hvite vinger.
Vår
tanke drar siste lasset
I
blå netter.
Stilt
driver skyene. Solen går ned.
Lyset
siver bort som røde seil,
Og
dagen taper sitt ansikt mot havet
Og
det evige åndedrett.
Men
stillheten favner alle,
Og
tar oss med til de hvite fjell
Bak
alle blåner.
FLITTIGE
HENDER
Flittige
hender plukker bomull
Til
en barnevest.
Under
solens lys bølger bomull,
Og
vinker til alle oss.
Varme
vinder gir bomull og glede,
Og
verden går videre.
Flittige
hender tømmer sine korger,
Og
får betalt under månespeilet -
Til
en latterlig pris.
Før
regnet kommer er hendene fulle av bomull.
Blomstene
er gule, røde eller hvite.
Og
kapselen skjuler en verden av ull
Som
dekker vårt behov, og kler oss.
Bomull
fra India puster lett.
Og
vi kan tenke på flittige hender
Til
hverdag og fest.
Bomull
er vakkert som Californias sol
Og
Mexikansk sommer.
De
flittige fyller sine korger
Og
takker Gud.
VIRKELIGHETEN
Virkeligheten
er nå.
Fotografiet
forteller inngang og utgang.
Vi
blir stadig lettere.
Jeg
flyr opp motbakker
Og
glemmer de som er ved siden av meg.
Jeg
har litt av ungdommen i kroppen.
Søvnløse
netter under måneskjær
Roper
i mitt indre.
Virkeligheten
er på flere plan.
Jeg
er her og nå, og langt borte.
Jeg
går hele veien og blir fotografert
Av
forbipasserende.
Jeg
er aldri stille blant fremmede,
Og
møter nødig noen uanmeldt.
Jeg
henger ved meg selv,
Og
fotografiet er mitt ansikt.
Du
som ikke ser meg kan smile,
Men
alderen er ingen hindring
For
et glass vann.
Jeg
ser i vegger og tak,
Og
opplever at akkurat her er jeg nå,
Uavhengig
av folk i nabolaget.
Men
jeg er tilgjengelig for smil og latter.
Og
tårene triller ut til fotografen,
Som
ser at jeg lever -
Og
er bare hundre år.
VÅR
TID
Vår
nære tid ligger for våre føtter.
Vi
kjenner sporene,
Og
veggene er fylt av bilder.
Grunnfjellet
er min verden
Med
vegetasjon og himmel rundt.
Her
kan jeg sitt og sole meg i lyset
Så
lenge det betyr noe.
Jeg
gjenkjenner ansikter jeg møter i parken,
Og
nikker god dag.
De
andre er tusen ganger høyere.
De
kjenner ikke meg
Livet
er som en løvetann. Den kommer til sin tid,
Og
visner til sin tid.
Og
vinteren dekker alle spor.
De
døde får klare seg selv. |
| Høst-ill. |
No comments:
Post a Comment