 |
| "Lyset tørker inn"-ill. |
LYSET
TØRKER
INN
Poesi
2013-13
Sigve
Lauvaas
Nobel
forlag
Kp1.
HIMMEL
Himmelen
begynner i oss,
Og
når helt til verdens ende.
Himmelen
var et aks,
Og
ble til en åker.
Menneskene
speiler himmelen
På
sitt hode,
Og
beveger seg fritt under stjerner
Med
en skål av ord.
Når
krukken er tom,
Går
menneskene til sin himmel
For
å skrive navnet
De
lærte på veien hjem.
DEN
VAKRESTE
Når
jeg er langt borte,
Er
jeg den vakreste.
Jeg
venter på deg et sted
Der
graset er grønt for alle.
Den
vakreste eier kjærlighetens lys,
Og
kan ikke gjemme seg.
Bare
i lyset kan vi bli sett og elsket.
Jeg
venter mens regnet siler
Og
bekkene fylles av vann.
Jeg
plukket aks på åkeren,
Og
du fant meg i grålysningen.
Jeg
er den vakreste,
Og
det regner i håret mitt,
Jeg
venter på deg som et barn.
Jeg
elsker livet.
MIN
ELSKEDE
Du
kom imot meg i mørket
Og
gav meg et lys.
Du
så at jeg gikk på veien
Med
utmattede øyner, med bøyd rygg
Og
en gammel bok.
Du
gav meg et kors.
Min
elskede gav meg håp.
Ennå
er det håp for meg i verden,
Der
alle går med røntgenøyne
Og
kaller seg vise.
Men
de har ikke sannheten i sitt hjerte.
Min
elskede skriver bøker om Gud.
Prisen
er høy.
Vi
kan ikke male et bilde av korset
Uten
å miste jobben.
Vi
lever i en vanskelig tid,
Og
min elskede kommer til meg om natten.
Han
ber om fred for Jerusalem.
Det
er farlig å leve.
FRYKT
Ta
imot mine ord.
Jeg
skriver poesi med hjerte.
Det
er ikke så farlig å søke sannheten
Mellom
høye fjell.
I
de store byene kan trafikken bli tett,
Og
noen mister kontrollen.
Det
er et faktum at noen elsker vold.
Og
jeg frykter for livet.
Jeg
skriver poesi, og har passord
Til
alle filer og lagerrom.
Det
gjelder å være på vakt.
Jeg
tenker høyt, for å overleve galskapen.
I
diktene er bilder av alt jeg ser.
Ordene
søker å fortelle sannheten
Om
å være menneske i en delt verden.
Jeg
frykter for natten, og det som kommer.
Det
er et faktum, at lyset tørker inn.
Et
barn uten ansikt, er et uskrevet blad.
Selv
om prisen er høy, vil jeg skrive navnet,
Og
løfte ordet som lys i en mørk verden.
INKVISASJON
Du
kjenner historien.
Inkvisisjonens
flammer skremmer ingen.
Men
jeg er redd galskapen.
Historien
gjentar seg.
Røttene
til de gamle djevler
Er
ikke uttørket.
Noen
kan gå på dørene og be om vann,
Andre
driver folk til vanvidd.
Når
kroppen min sier stopp,
Og
hjertet frykter nattens redsler,
Brenner
det i Europas byer.
Prestene
tørker sine hender og roper:
Ta
imot Maria, og barnet.
Natten
synger for meg.
Jeg
sover i et kloster, og hører skrikene.
Hvert
øyeblikk må jeg flykte.
Millioner
mennesker flykter hver dag.
Flammene
sprer seg.
Inkvisisjonen
kommer stadig nærmere.
Grensene
er åpne for ravn og ulv.
Og
kjærligheten til fedrelandet maler kors
På
kirkegården.
Kongen
har talt.
STILLHET
Et
øyeblikk i stillhet, kan redde verden.
Sykehusene
er sprengt.
Fengselsportene
er smykket med gull:
Velkommen
til verden.
Jeg
retter meg opp i sengen, og smiler.
Sånn
er livet.
Appelsinene
kommer inn på bånd.
Pakkeriet
sender frukt til hele verden,
Og
noen våker over de døde.
Mine
venner er fylt av kjærlighet,
Men
sykehuset har bare lukkede avdelinger,
Og
ingen slipper inn.
Og
ingen slipper ut.
Stillheten
er til å ta og føle på.
Og
alle får enerom til slutt,
Med
navn og adresse.
|
| "Lyset tørker inn"-ill. |
No comments:
Post a Comment